Hvorfor sykle i trafikken?

I disse tider er luftforurensningen så ille at 1500 mennesker dør for tidlig av svevestøv i Norge hvert år. Er det ikke derfor forbausende at noen velger å sykle i trafikken?

Svevestøv og avgasser som for eksempel karbonmonoksid, nitrogenoksider og hydrokarboner gir grunn til sterk bekymring.

En lang rekke negative helseeffekter er påvist ved personer som ofte utsettes for sterk luftforurensning.

Blant annet kan det nevnes at barn og unge som bor på steder med høy luftforurensning har større risiko for å få søvnproblemer eller psykiatriske diagnoser.

Luftforurensning knyttes faktisk opp mot økt barnedødelighet. Fostre kan bli påvirket av forurensningen, i tillegg til at barn lettere kan pådra seg luftveisinfeksjoner.

Forskerne er spesielt bekymret for folk som har (eller har hatt) problemer med hjertet. Hjerteinfarkt og andre hjertesykdommer, samt sykdommer som astma, kols og åreforkalkning, kan bli påvirket av forurensningen og gi forverrede symptomer.

Pollenallergikere og personer med bronkitt kan også få forverrede symptomer, og benzen (som dannes ved forbrenning av bensin) er kreftfremkallende – og lagres i kroppens fettvev. Man har påvist en sammenheng mellom eksponering av benzen og blodkreft og benmargskreft.

Så, det som forbauser aller mest med syklister i trafikken – nei, det er ikke de høye hastighetene og det relative forholdet mellom bilist og syklist, det er nemlig det at man velger å sykle der det er minst helsefremmende.

Når man anstrenger seg, som man ofte gjør når man sykler, vil jo også inhaleringen foregå raskere og tyngre enn normalt, og dermed vil inntaket av skadelige stoffer antagelig øke.

Så, hvorfor ikke legge løypa litt utenfor de mest trafikkerte stedene? Kanskje en skogsvei, eller kanskje i et lite trafikkert nabolag? Eller i det minste bruke en sykkelmaske?