En kunstig flørt

Kunstige tilsetningsstoffer, noe å frykte?

Bruk av tilsetningsstoffer i mat og kosmetikk er utbredt som aldri før. Forskningsresultater som knytter helserelaterte problemer til dette bidrar til diskusjon og økt forbrukerbevissthet.

Men har vi egentlig noe å frykte? Har vi en tendens til å overdrive farene ved tilsetningsstoffer i mat, eller er det lurt å utvise en viss forsiktighet?

«Handleturene er ikke engang hva de var», var det en bruker som skrev på et forum. Debattanten siktet til at man ikke lenger bare kan slenge matvarer i handlekurven – for mange har det blitt en nødvendighet å sjekke ingrediensene først. Spesielt allergikere er en utsatt gruppe i så måte.

Tilsetningsstoffer som kan gi allergi

Det er kjent at en lang rekke tilsetningsstoffer kan gi allergi. Svoveldioksid og sulfitter kan gi sterke astmaanfall hos astmatikere. Disse stoffene brukes blant annet i matvarer som tørket frukt.

Hva med benzosyre og benzoater? Disse stoffene brukes mye i sure matvarer som syltetøy og ulike leskedrikker. Benzosyre kan gi reaksjoner i huden, som for eksempel elveblest eller eksem. Konserveringsmiddelet kan også gi hovne slimhinner, samt mage og tarmbesvær.

Fargestoffer er en annen type tilsetningsstoff som også kan gi allergi. Dette var kun noen få eksempler på tilsetningsstoffer som kan utløse allergiske reaksjoner. På Naaf.no (Astma- og allergiforbundet) sin hjemmeside kan du lese en mer omfattende oversikt (se lenke nederst).

Bakteriehemmende stoffer påvirker immunsystemet

Forskningsresultater har vist oss at barn med høyere nivåer av bakteriehemmende stoffer i kropppen også er mer utsatt for mange typer allergier. Disse stoffene kan barnet ha fått i seg fra mat (konserveringsmidler), medikamenter, kosmetiske varer, såpe, tannkrem eller munnvann. Man tror at disse stoffene påvirker utviklingen av barnas immunsystem.

Andre problemer knyttet til tilsetningsstoffer

Hyperaktivitet utløst av tilsetningsstoffer er også et utbredt tema i denne diskusjonen. Naaf.no skriver:

I juni 2010 kommer et nytt EU-direktiv med krav til advarselsmerking på produkter med azofargestoffene E 102, E 104, E 110, E 122, E 124 og E 129. […] Produktene skal merkes med fargens navn eller E-nummer, i tillegg til teksten, «Kan ha en negativ innvirkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».

Et annet poeng som er viktig å belyse er dette med senvirkninger. Alle disse tilsetningsstoffene har historisk sett vært brukt i svært kort tid. Stadig dukker det opp nye forskningsresultater som viser oss hvor helseskadelige enkelte av disse stoffene er.

Kanskje man kan innta en matvare som inneholder et gitt tilsetningstoff i mange år uten problemer. Men så, etter noen tiår, viser det seg at tilsetningsstoffet har utløst en allergi eller et annet helserelatert problem.

Så, hva tenker du? Er det fornuftig å være skeptisk til tilsetningsstoffer, eller er denne frykten overdrevet?

Kilder:

Allergier utløst av bakteriehemmende stoffer – Forskning.no.

Tilsetningsstoffer som kan gi allergi – Naaf.no.