Er sunn mat dyrt eller er det bare en myte?

Er sunn mat dyrt eller er det en myte?

Sunn mat er dyrt. Vi hører det stadig: Det er så dyrt å leve sunt! Er det virkelig det?

Stemmer det virkelig at det er dyrere å leve sunt, er det virkelig dyrere å kjøpe sunne matvarer fremfor å handle junk-food?

Er vi så fattige (!) at vi blir tvunget til å kjøpe usunn ferdigmat fra nærmeste gatekjøkken for i det hele tatt å få i oss noe næring?

Det gjentas ofte i alle fall og det som gjentas ofte nok blir jo nesten alltid også en sannhet. Sunn mat er dyrt!

Butikker, produsenter og de store kjedene kan nå derfor pushe på oss rimeligere nøkkelhullprodukter, diverse lett-produkter og annet som skal være sunne matvarer. Vi kan lese om momskutt på grønnsaker, priskrig på nøkkelhullprodukter…

Denne priskrigen og dette prispresset burde vel bety at det snart er billig å leve sunt, om det da var dyrt var starten av i det hele tatt vel og merke.

Norge, et av verdens rikeste land

Norge er jo et av verdens desidert rikeste land og nordmenn blir dessuten bare rikere og rikere. Samtidig bruker vi mindre og mindre at vårt totale budsjett på mat.

Mens man i femtiårene brukte opp mot halvparten av det totale husholdningsbudsjettet på mat, bruker man i dag bare rundt ti prosent. Vi prioriterer rett og slett annerledes og bruker penger på fritid, reiser og annen luksus.

Samtidig klager vi over at mat er dyrt. Spesielt sunn mat er dyr.

Kanskje vi fikk vi tanken om at sunn mat var dyrt her i landet fra en av de mange ferieturene til syden. Der man betaler mindre for en god og sunn middag på en restaurant enn man gjør for en biffsnadder på sitt lokale gatekjøkken?

Status å leve sunt

Man kan ganske trygt fastslå at det ikke ligger noen særlig status i å være overvektig. Det er nok snarere tvertimot.

Det er litt stygt å si det, men forekomsten av hjerte-infarkt og overvekt er betydelig større blant de med lavere sosial status og blant de med minst inntekt.

Blant disse er det registrert overhyppighet av diabetes, dårlig tannstatus og diverse mangelsykdommer. Er det kun fordi de ikke har råd til sunn mat? Det er i alle fall slik det ofte blir fremstilt.

Alle er klar over at det er «lav-status» å være fet, å røyke og generelt leve usunt. Det å holde «fasaden» er også et viktig. Er man først regnet som «høystatus» vil man jo gjerne ikke miste statusen sin og ofte legger man da vekt på en sunnere livsstil.

Sunnere mat, sunnere livsstil, mer trening og mer fysisk aktivitet.

Men det må jo ikke være slik – også fattige kan være bevisste på hva man spiser og driker, samt trene mer. Om det da ikke var så fordømt dyrt…

Dyr mat

Mat må man ha. Drikke må man ha. Vann er gratis, selv om vi kjøper betydelige mengder vann, med eller uten kullsyre, med eller uten tilsatt smak.

Mat er derimot ikke gratis. Mat kan være dyrt, men mat kan også være rimelig. Alt ettersom hva man velger å kjøpe og prioritere.

I diverse fedmedebatter er det mange som hevder at prisen på grønnsaker må ned, momskutt på frukt og grønt mener mange er veien å gå. For frukt og grønn er jo så vanvittig dyrt.

Myten om at sunn mat er dyr

Det er rett og slett en myte at sunn mat er dyr. Mat er ikke dyrt uansett, men noe av det dyreste er jo ferdigmat og usunn mat. Brus, som ingen har behov for, selges det jo mer og mer av.

Det står et gatekjøkken omtrent på hvert eneste gatehjørne her i landet. Det er jo ikke slik at en burgermeny med pommes frites og brus er så mye rimeligere enn å lage seg en rimelig og sunn middag hjemme.

Usunn ferdigmat man kjøper på butikken er jo heller ikke rimelig, det er billigere å lage sin egen middag med sunne råvarer.

Likevel har denne myten festet seg hos mange, at det er dyrt med sunn mat. Det er dette myndighetene burde ta tak i. For det første kutte ut dette tullet med nøkkelhullprodukter og for det andre, starte enn opplysningskampanje om at mat ikke er dyrt her i landet!

Det er tragisk å se og høre venner og bekjente som er overvektige, klage over dyr sunn mat. For det første er mat billig uansett, for det andre kan en alltid skylde på seg selv.

Det er ingen som tvinger noen til å ikke å trene, til å spise is og godterier, drikke brus og spise junk-food kanskje opptil flere ganger i uken.

Valg

Eller handler det om valg? Hva en har lyst på der og da. Har man lyst på en sjokolade så kjøper man en sjokolade. Men hvorfor ikke bytte bort en sjokolade med en tilsvarende mengde frukt?

Tenker man i det hele tatt når man tar runden gjennom butikken, gjør man virkelige valg og sammenlikner varer? Man klager jo over at frukt og grønt er dyrt.

Man kan velge rimelige alternativer, man kan velge frukt i stedet for godterier, man kan velge grønnsaker i stedet for potetchips, man kan velge å lage sin egen i stedet for å kjøpe en ferdigpizza… Men altfor mange gjør det ikke, de velger i stedet alltid det enkleste.

Latskap

Det går faktisk an å hevde at det handler mer om latskap enn om pris, overvektige vil nok protestere. Men det å kjøpe seg mat på et gatekjøkken kan ikke karakteriseres som noe annet enn latskap.

Det samme kan sies om ferdigmat. Å lage mat selv er alltid rimeligere og det er dessuten sunnere. Trening er også gratis, men de mange overvektige skyr fysisk aktivitet som pesten. Man er rett og slett ikke villig til å ta grep, men vil heller skylde på noen.

Hva er da enklere enn å skylde på at sunn mat er dyrt?