En personlig erfaring med fasting

En personlig erfaring med fasting

Hei! Mitt navn er Jo Andre, og jeg er webredaktør her på Helsesenteret. I sommer gjennomgikk jeg en fastekur, og i denne saken skal jeg fortelle litt om hvordan dette påvirket meg.

Dette er altså ingen objektiv eller faktabasert tilnærming til temaet, snarere vil dette være en rent subjektiv fremstilling av hvordan jeg personlig erfarte denne praksisen.

Er du derimot skikkelig interessert i fasting og ønsker faktabasert informasjon om dette,  så skrev jeg nylig en ganske omfattende artikkel om fasting. Her gikk jeg nærmere inn på fysiologiske effekter, de ulike diettene og metodene som foreligger, samt relevante tips og advarsler.

Før vi går i gang: Planlegger du en fastekur? Les deg opp på forhånd. Fasting er ikke nødvendigvis trygt for alle, og kan være direkte helseskadelig. 

Foranledning

Jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av helse. Tanken om at helse er noe som både kan og bør forbedres kontinuerlig står sentralt i mitt liv. Dette gjelder naturligvis både den fysiske og den mentale helsen. For meg var det derfor naturlig å forsøke fasting, særlig etter at flere av mine venner fortalte om deres erfaringer – som for øvrig var utelukkende positive.

Forberedelser

Etter relativt grundige undersøkelser, noe som resulterte i den nevnte artikkelen, bestemte jeg meg for å prøve en 72-timers fastekur. Altså 3 døgn uten mat.

Dagen før jeg innledet fastekuren fråtset jeg nærmest i mat. Samtidig bestemte jeg meg for at jeg skulle forsøke en av de mer kontroversielle formene for fasting, nemlig vannfasting. I en slik fastekur skal man ikke innta noen kalorier overhodet, og altså utelukkende drikke vann eller andre drikker uten kalorier.

En slik fastekur kan forstyrre kroppens saltbalanse, noe som kan være svært helseskadelig. Jeg anbefaler at du leser mer om dette i den nevnte artikkelen. For at kroppens saltbalanse skulle oppføre seg som normalt drakk jeg Farris underveis i denne kuren. Ikke bare gav Farris meg tilskudd av naturlige salter, men også viktige mineraler som lett skilles ut i urinen når man faster over lengre tid. I tillegg drakk jeg urtete, hvor jeg tilsatte litt havsalt i hver kopp.

6 timer

Å hoppe over frokosten føltes litt underlig og nesten naturstridig, og innen ettermiddagen var sulten ganske påtrengende.

12 timer

Om sulten var påtrengende på ettermiddagen var den faktisk ganske bråkete på kvelden. Det rumlet i magen, og for første gang i mitt liv (tror jeg) gikk jeg til sengs med tom mage. Denne natten drømte jeg om matlaging.

24 timer

Sultfølelsen hadde faktisk dempet seg litt denne dagen. Til tross for at jeg ikke hadde spist noe som helst dagen før måtte jeg gjøre mitt fornødne denne dagen. Kan det ha vært restavføring, som kan ha ligget i tarmen i lange tider? Uten at jeg skal fordype meg i detaljer kan jeg avsløre at denne avføringen ikke var helt som den pleier å være. Jeg har hørt at restavføring kan hindre næringsopptak i tarmen, og etterpå hadde jeg en god følelse – en følelse av å være fullstendig tømt.

48 timer

Den andre dagen. Merkelig nok var sultfølelsen ytterligere dempet. Jeg gikk til og med en gåtur denne dagen, helt uten problemer.

Et par ganger i løpet av dagen syntes jeg kanskje at hjertet banket litt tyngre enn normalt, og ved enkelte anledninger erfarte jeg også litt svimmelhet.

Jeg jobbet i flere timer denne dagen, og erfarte at jeg kunne konsentrere meg ganske greit. Dette er ikke så unaturlig når man tenker seg om. For, fra naturens side, når magen er tom er det jo tross alt viktig at kroppen og hjernen kan fungere godt – nettopp for å finne mat.

72 timer

Jeg sjekket vekten min på morgenen, og oppdaget at jeg hadde gått ned flere kilo. Jeg visste imidlertid at det meste av vektnedgangen skyldtes tap av vann, og at vekten min ville normalisere seg ganske raskt når jeg avbrøt fasten igjen.

Utrolig nok, denne dagen følte jeg meg ganske bra. Opplagt, kvikk, ren, lett. Sultfølelsen var for det meste fraværende. Uansett, jeg hadde bestemt meg for å bryte fasten denne dagen.

Det heter seg at magesekken kan være litt sensitiv etter noen dager med fasting, og at man bør bryte fasten med lettfordøyelig mat. Mitt første måltid denne dagen var derfor yoghurt naturell med biter av eple, pære og melon. Nydelig, aldeles nydelig.

Av en eller annen grunn fristet det inderlig med makrell, og jeg bestemte meg for å lage dette til middag. Med poteter, brokkoli, gulrøtter og rømmesaus som tilbehør. Jeg var klar over at fett ikke er det letteste å fordøye, og sånn sett var kanskje ikke rømmesaus det smarteste valget, men fristelsen ble for stor.

Da jeg endelig spiste middag senere forsynte jeg meg grovt. Med mye rømmesaus. Mye. Dårlig idé, særlig med mine forhåndskunnskaper. Jeg ble svært kvalm etter dette måltidet, og i lang tid etterpå var det som om jeg fysisk følte rømmens tyngende tilstedeværelse i magesekken.

I ettertiden

Etter at jeg hadde gjennomført denne fastekuren fikk jeg en fornyet interesse for matlaging. Det å lage mat fra bunnen av, med gode og ferske råvarer, var en glede i seg selv. Nå, omtrent to måneder senere, bruker jeg fortsatt mer tid på matlaging enn jeg gjorde fra før av. I tillegg spiser jeg nok også sunnere enn tidligere, og særlig fettrike matvarer har jeg spist mindre av.

For min egen del syntes jeg altså at fasting var ganske ålreit, men – som nevnt innledningsvis – ikke prøv dette uten gode forhåndskunnskaper. Les gjerne saken «Fasting – Alt du trenger å vite» før du bestemmer deg.

Hva med deg, har du noen erfaringer med fasting du har lyst til å dele? Legg gjerne igjen en kommentar.