Fasting – Alt du trenger å vite

Vi tar en grundig kikk på fasting som en praksis for bedre helse.

Kvinne har ingenting på tallerkenen

Fasting er utbredt over hele verden, og har vært praktisert i tusenvis av år. Mange sverger til fasting som en vidunderkur for helsen, men hva sier egentlig vitenskapen? Vi tar et skikkelig dypdykk inn i temaet, og belyser de ulike aspektene ved fasting. 

Advarsel: Før du kaster deg inn i en skikkelig fastekur, bør du være klar over at fasting kan være helseskadelig. Det er enkelte forhold og omstendigheter som kan gjøre at fasting ikke passer for akkurat deg.

Sett deg derfor godt inn i temaet, og spesielt bør du lese de to avsnittene ‘Advarsler og kritikk’ og ‘Tips til den fastende’ i denne saken. Om du er utsatt for sykdom eller er helsemessig utsatt på annet vis, bør du forhøre deg med lege før du påbegynner en fastekur.

Klikk deg direkte til et avsnitt

Er du på jakt etter spesifikk informasjon? Klikk på et av punktene i listen under, og du blir sendt direkte til det aktuelle avsnittet.

  1. Hva er fasting?
  2. Ulike årsaker til at man faster
  3. Sult, en naturlig tilstand?
  4. Hva skjer med kroppen når man faster?
  5. Mulige fordeler ved fasting
  6. Ulike fastemetoder
  7. Tips til den fastende
  8. Advarsler og kritikk

Hva er fasting?

Å faste betyr at man med hensikt holder seg unna mat eller drikke, enten fullstendig eller delvis, i en viss periode. Det finnes mange slags former for faste, og faste er praktisert i mange ulike land, kulturer og religioner.

I de abrahamittiske religionene har fasting vært en del av trosutøvelsen i lang tid. Særlig fremtredende i dagens samfunn er muslimenes høytid ramadan, hvor de troende faster fra soloppgang til solnedgang. Også i flere av de østlige religionene og åndelige tradisjonene har fasting vært viktig i årtusener, det gjelder for eksempel både buddhisme og hinduisme.

Med faste kan man også referere til en fysiologisk tilstand, der en person ikke har spist over natten eller det har gått minst 8 til 12 timer siden forrige måltid.

Ulike årsaker til at man faster

I vår moderne tid anser mange faste som en slags kur, hvor sunnhet, detoksifikasjon, velvære eller vektreduksjon er målet eller hensikten. Fasting kan også være aktuelt i forkant av enkelte operasjoner, medisinske prosedyrer, undersøkelser eller kontroller. I tillegg finnes det også spirituelt begrunnet fasting, der målet er religiøs eller spirituell renselse.

Sult, en naturlig tilstand?

En gang i tiden var ikke mat tilgjengelig overalt, på butikker, bensinstasjoner og kafeer. Her i landet spiser de fleste av oss nokså regelmessig, gjerne noen måltider per dag. For de fleste av oss er sult noe som løses med en brødskive eller tre, ikke en tilstand som vedvarer i dagesvis.

I riktig gamle dager derimot, kanskje særlig når man måtte jakte og sanke sin egen mat, da kunne det ta tid før man fikk stagget sulten.

Ifølge Leonard Guarente, professor i biologi ved Massachusetts Institute of Technology, er evnen til å faste en eldgammel overlevelsestilpasning. I tider med lite mat ville nemlig de naturlige prosessene i kroppen avta i tempo. Dette inkluderte også selve aldringsprosessen, noe som gav menneskene en sjanse til å leve gjennom de harde tidene.

Det å være sulten betyr ikke at man er livløs eller tappet for energi, mener Guarente. Fra naturens side er det jo nettopp da både kroppen og hjernen vår må fungere på full kapasitet. Målet er jo livsviktig, nemlig mat.

Guarente sier i et intervju med Business Insider at: «Det gir mening at hjernen må fungere optimalt når et individ er i en fastende tilstand, fordi det er i den tilstanden de må finne ut hvordan de skal få tak i mat… de må også være i stand til å bruke mye energi. Individer med hjerner som ikke fungerte bra når de fastet, ville ikke være i stand til å konkurrere og trives».

Hva skjer med kroppen når man faster?

Glukose – som også kalles druesukker eller stivelsessukker – lagres i kroppen i form av glykogen. Både i leveren og i musklene finnes depoter av glykogen, men det viktigste lageret er leveren. Kroppen har et lager på omtrent 500 gram glykogen, noe som tilsvarer omtrent 2000 kcal.

For alle dem som har et noenlunde normalt kosthold vil glukose være kroppens viktigste kilde til energi. Dette er en hurtig og effektiv karbohydratkilde som cellene våre trenger for å fungere. Når man faster endrer imidlertid spillereglene seg.

Ketose: Fra karbohydrater til fett som drivstoff

Innen 24 – 48 timer har man sannsynligvis brukt opp glykogenlagrene i kroppen. Og når karbohydratlagrene er tomme må kroppen finne en annen energikilde. Her foregår en omstilling, hvor kroppen begynner å forbrenne fett fremfor karbohydrat.

Når fettforbrenningen øker begynner kroppen å produsere ketonlegemer. Dette er vannløselige energimolekyler som kan gi energi til celler som ellers foretrekker glukose som energikilde. På dette tidspunktet, når karbohydratlagrene er brukt opp og kroppen forbrenner fett som energikilde, da har man havnet i tilstanden som kalles ketose.

Ketose er en midlertidig fysisk tilstand som kjennetegnes av økte ketonverdier i kroppen, hvor overskuddet skilles ut i urinen. Ketose vil nok være et kjent begrep for mange, da denne tilstanden også kan oppnås – og ofte er et mål i seg selv – gjennom lavkarbo-dietten.

Vi har her bare skrapet i overflaten når det gjelder dette undertemaet, og det finnes langt mer informasjon for dem som er interessert.

Økt utskillelse av vann og salter

Man vil miste mye vann de første dagene. Dette skyldes at mye vann er bundet opp til glykogenet i kroppen.

Samtidig vil kroppen øke sin utskillelse av natrium, dette gjelder spesielt i begynnelsen av en fastekur. Kalium og magnesium vil også bli skilt ut i større grad, særlig ved fastekurer som varer en stund. På grunn av denne økte utskillelsen av salter er det viktig å innta nok naturlige salter underveis i fastekuren, for ellers kan man forstyrre kroppens saltbalanse.

Tap av muskler?

Nyrespesialisten Jason Fung mener at når man faster vil kroppen prioritere forbrenning av fett fremfor protein. Det er naturlig hevder han, ettersom musklene åpenbart er viktigere enn fett når kroppen må finne næring. Ifølge Fung kan man altså først bekymre seg for muskeltap når fettlagrene er tomme. Magre personer vil altså være mer utsatt for muskeltap enn folk som har et visst lager av fett på kroppen.

KK.no skriver også at man først etter lengre tids faste kan begynne å snakke om betydelig proteinnedbryting. Det ser altså ut til at dette er den rådende oppfatningen, men det er vanskelig å finne studier som sier noe sikkert og entydig om dette.

Ubehagelige symptomer

Dårlig ånde er ikke et ukjent fenomen for dem som har erfaring med fasting. Den dårlige ånden skyldes at kroppen må bruke fett som energikilde i stedet for karbohydrater, og da vil stoffet aceton – et ketonlegeme – hope seg opp i kroppen. Overskudd av aceton vil skilles ut gjennom utåndingen, og det er altså dette stoffet som er årsaken til den vonde ånden. Dette kan for øvrig også skje hvis man går på en lavkarbodiett.

Ubehag i ulike former kan også oppstå som følge av fasting. Det er ikke uvanlig å oppleve hodepine, forstoppelse, redusert konsentrasjonsevne eller slapphet. Klikk.no skriver at kvalme, rastløshet, svimmelhet og oppblåsthet også kan forekomme. De skriver også at dette er forbigående plager, og at plagene gjerne forsvinner i løpet av de første dagene.

Enkelte mener også at ubehaget kan komme av giftstoffer som frigjøres på grunn av fettforbrenningen. Det finnes imidlertid ikke noe dokumentasjon som støtter denne påstanden.

Mulige fordeler ved fasting

Det må nevnes at vitenskapen stiller strenge krav til blant annet metode og dokumentasjon. Det er ikke slik at én studie nødvendigvis er tilstrekkelig for å konkludere. Flere av studiene som nevnes i denne saken dreier seg for eksempel om forsøk på dyr, og gir derfor bare en pekepinn om mulige effekter på oss mennesker.

Tregere aldring og redusert inflammasjon?

Ifølge Forskning.no viser flere studier at fasting muligens kan føre til tregere aldring og bidra til å redusere betennelser. De skriver også at forsøk utført på mus viser at fasting kan virke slankende, og også hjelpe mot stoffskifteforstyrrelser.

Fasting ekstra gunstig for dem med lav fødselsvekt

I en annen artikkel fra Forskning.no hevdes det at fasting er spesielt sunt for dem som veide lite da de ble født. Dette skyldes biologisk tilpasning i fosterstadiet: Hvis moren fikk i seg for lite næring ville nemlig fosteret tilpasse seg deretter. Dette gjorde at fosteret, også senere i livet, ville tåle perioder med lite mat bedre enn andre. Stoffskiftet til slike personer vil nemlig være tilpasset et lavt inntak av mat. Mennesker som hadde lav fødselvekt fikk redusert fett- og insulininnhold i blodet ved fasting.

En slags restart av immunforsvaret

Rykter skal ha det til at fasting fører til at immunforsvaret foretar en slags restart. Bakgrunnen for disse ryktene kan antagelig spores tilbake til en studie utført av forskere ved University of Southern California. Denne studien foreslår faktisk at fasting kan ‘restarte’ immunforsvaret. Studien viser at forlenget fasting (2-4 dager) kan trigge stamcelleregenerasjon av nye immunceller, og samtidig bidra til at kroppen kan kvitte seg med gamle, ødelagte celler. Samtidig skal slik fasting også bidra til å beskytte kroppen mot de skadelige effektene av kjemoterapi.

Reduserer sjansen for brystkreft

For kvinner med brystkreft kan det å faste i minst 13 timer redusere sjansen for tilbakevendende kreft med hele én tredjedel. Spesifikt gjelder dette kvelds- og nattfasting, og da også praktisert over tid. Catherine Marianac, ved San Diego School of Medicine, sier til Mirror.com at dette kan være: «[…] en enkel, ikke-farmakologisk strategi for å redusere risikoen for tilbakevendende brystkreft og også andre kreftformer.»

Færre bieffekter av kjemoterapi?

I en liten studie utført på kreftpasienter fant man at de som hadde fastet ikke erfarte kraftige bivirkninger, som for eksempel oppkast og sterkt ubehag. Dette i motsetning til de som ikke hadde fastet, som altså opplevde disse bivirkningene til det fulle.

Motvirker kreft hos mus

Aftenposten skriver at mus som får en diett med færre kalorier lever lenger enn mus som kan spise så mye de makter. Dette har for øvrig vært kjent siden 1915.

De siste årene har også ulike forskere rapportert at det å la kreftsyke mus faste før de får cellegift har gitt særs positive resultater. Dette viste seg i flere tilfeller å være like effektivt som cellegift alene. Som om ikke det var nok: Fasting kombinert med cellegift forsterket hverandres virkninger, og førte til en dramatisk vekstreduksjon i svulstene.

Bra for magemålet?

En studie gjennomført ved NTNU viste at det å faste halve døgnet kan ha forebyggende effekt når det gjelder vekt. Det gjelder da hvis man spiser i den perioden av døgnet når man er aktiv, noe som betyr at man altså ikke skal spise på kvelden eller natten. Denne fastedietten er bare testet på rotter, og har foreløbig ikke blitt forsøkt i praksis, på mennesker.

Det foreligger også en liten studie som antyder at periodisk faste kan forbedre blodtrykket, og hjelpe kroppen med å prosessere fett bedre.

Bra for hjernen?

Dyreforsøk har vist at periodisk fasting reduserte inflammatoriske markører som interleukin 6 (IL-6) og tumor-nekrose-faktor-alfa (TNF-alfa), som kan gi negativ påvirkning på hukommelse og læring.

Andre forsøk på dyr antyder at periodisk faste kan ha en beskyttende effekt mot Alzheimers sykdom.

Redusert inflammasjon

Inflammasjon (betennelse) grunnet oksidativt stress antas å være årsak til mange sykdommer, som for eksempel hjertesykdom, diabetes og visse kreftformer. Enkelte studier har vist at periodisk faste kan være effektivt for å redusere inflammasjon i kroppen.

En studie viste at periodisk faste, nærmere bestemt 16:8-metoden (som vi kommer tilbake til), bidro til redusering av visse stoffer som fremmer inflammasjon.

En annen studie ble utført på 50 personer som fastet under den muslimske høytiden ramadan. Denne studien viste at disse personene – sammenlignet med ikke-fastende – hadde betydelig lavere nivåer av inflammatoriske markører som IL6-6, C-reaktivt protein (CRP) og homocystein

Ulike fastemetoder

Det finnes mange ulike typer fastemetoder og -dietter. Ofte påstår tilhengerne av de ulike metodene at de opplever en rekke positive helseeffekter når de faster. Man må huske at dette ofte dreier seg om personlige erfaringer og subjektive påstander.

Ekstreme fastekurer

Det finnes også mer ekstreme former for fasting, der man for eksempel faster i ukesvis av gangen. For eksempel er det velkjent at Mahatma Gandhi fastet i 21 dager ved to anledninger.

Desto mer ekstrem er fastekuren til mannen som fastet i 382 dager (!). Dette høres umiddelbart ut som noe tøv, men denne mannen ble fulgt opp av profesjonelle fagfolk hele veien, og historien ser ut til å være godt dokumentert. Det skal nevnes at denne mannen var ekstremt overvektig, og dermed kunne forbrenne fett gjennom hele fastekuren. I tillegg fikk han tilskudd av livsviktige næringsstoffer underveis, som ulike vitaminer og mineraler.

Det finnes også fastekurer som forløper seg over fem dager, en uke, eller desto lenger.  I denne saken forholder vi oss imidlertid til mer aksepterte og populariserte former for fasting, som i det lengste innebærer noen få dagers fasting. En sak om fasting som strekker seg utover mer enn tre-fire dager, kan vi heller skrive om på et senere tidspunkt.

Periodisk faste

‘Intermittent fasting’ – periodisk faste – er en populær fastemetode, som også fungerer som en paraplybetegnelse. Det er nemlig flere fastekurer som kan betegnes som periodisk faste.

Kjendiser som Hugh Jackman og selvhjelpseksperten Tim Ferris er blant dem som har benyttet seg av periodisk faste. Ideen med denne metoden er at man skal veksle mellom perioder der man faster, og perioder der man kan spise. Mange av studiene som er gjort på fasting tar for øvrig utgangspunkt i periodisk faste.

16:8-metoden er en variasjon av periodisk faste, hvor man faster i 16 timer og inntar mat i løpet av de resterende åtte timene.

5:2-dietten

5:2-dietten er kanskje den mest populære fastedietten for tiden. Det var den britiske doktoren Michael J. Mosley som utviklet denne fastemetoden, som altså er en variasjon av periodisk faste.

Metoden går ut på at man spiser normalt fem dager i uken, og inntar rundt én fjerdedel av ens ordinære kaloribehov på de to siste dagene. Det vil si omtrent 500 kalorier per dag for kvinner, og 600 kalorier for menn. Disse to dagene skal ikke etterfølge hverandre.

Mosley selv peker på at tidligere studier, i tillegg til egne erfaringer, tyder på at 5:2-dietten kan bidra til å forbedre kolesterol- og blodsukkernivåer. Metoden skal også kunne bidra til vektreduksjon og lavere blodtrykk. Ved å benytte seg av metoden skal man kunne gå ned omtrent en halv kilo hver uke ifølge Mosley. Ønsker du å lese mer om dette, kan du besøke et eget nettsted som er tilegnet 5:2-dietten.

DODO-dietten

‘DODO’ er en forkortelse som står for ‘Day On – Day Off’. Metoden innebærer at man veksler mellom dager der man spiser som normalt, og dager der man spiser mindre enn normalt. Den ligner altså litt på 5:2-dietten.

DODO-dietten er slik at man skal faste én til tre dager per uke, avhengig av individuelle behov og ønsker. På disse dagene skal man innta omtrent én fjerdedel av ens ordinære kaloribehov, og i tillegg begrense seg til ett måltid. På de dagene hvor man spiser som normalt oppfordres man til å spise næringsrik mat.

På kvelden før en fastedag skal man spise et måltid, mellom 19 og 22. Neste kveld, og ikke senere enn 24 timer etter måltidet kvelden før, kan man igjen spise et måltid. Dette måltidet skal være rikt på proteiner og grønnsaker, med en liten mengde fett, og altså utgjøre én fjerdedel av ens daglige kaloribehov.

Mannen som utviklet Do-Do-dietten heter Drew Price, og er en velkjent ernæringsfysiolog. Ifølge Price vil metoden virke slankende, gi redusert risiko for kreft og diabetes, og i tillegg  hemme aldringsprosessen.

Krigerdietten

Krigerdietten, eller ‘The Warrior Diet’ på engelsk, ble popularisert av treningseksperten Ori Hofmekler, som tidligere var medlem av de israelske spesialstyrkene.

Metoden er en variasjon av periodisk faste, og kan sies å være en litt strengere utgave av 16:8-metoden. Krigerdietten er slik at man spiser lite i løpet av dagen (20 timer), og på nattestid kan man spise så mye man vil (innen et tidsvindu på 4 timer). I løpet av dagen kan man spise små porsjoner med rå frukt og grønnsaker, hardkokte egg, meieriprodukter og drikke væsker uten kalorier.

Krigerdietten er angivelig basert på måltidsrutinene til krigere i oldtiden. De skal altså ha spist lite mat i løpet av dagen, men til gjengjeld ha fråtset i mat på nattestid. Ifølge Hofmekler vil metoden utløse ‘overlevelsesinstinkter’, som etter sigende skal være bra for selvfølelsen, utseendet og ytelsesevnen vår. Det finnes imidlertid lite forskning spesifikt rettet mot krigerdietten. Ettersom dietten er en variasjon av periodisk faste vil nok forskning på sistnevnte metode også være gjeldende for krigerdietten.

Spis-stopp-spis

Spis-stopp-spis, eller ‘Eat Stop Eat’ på engelsk, er en diett som involverer 24-timers fasting én eller to ganger per uke. Mannen som utviklet denne dietten heter Brad Pilon, og er utdannet innen ernæringsfysiologi. Tidspunktene for fastingen kan du selv velge, sluttresultatet skal angivelig bli det samme uansett. Metoden skal angivelig føre til at at kroppen har en konstant høy forbrenning.

Vannfasting

Vannfasting er nok mer kontroversiell enn enkelte av de andre fastemetodene, og flere eksperter har advart mot denne formen for fasting. Metoden innebærer nemlig kun inntak av vann og drikke uten kalorier. Andre fastemetoder tillater et visst inntak av kalorier – bare i mindre grad enn ellers.

I et intervju med NRK sier Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole, at vannfasting kan forstyrre elektrolyttbalansen i kroppen – noe som kan være svært farlig. Vi skriver mer om dette i avsnittet ‘Advarsler og kritikk’.

Tips til den fastende

Vær informert. Les deg opp på det som finnes av relevant forskning og vitenskap, og gjør deg opp en mening om fasting er noe for deg. Som nevnt kan fasting være farlig i visse tilfeller, og derfor er det viktig at du setter deg godt inn i temaet. Les avsnittet ‘Advarsler og kritikk’ i denne saken.

Bryt fasten på en fornuftig måte

Mange som har fastet rapporterer at magesekken kan bli noe sensitiv etter noen dagers fasting. Derfor anbefaler noen at man bryter fasten på en forsiktig måte, gjennom gradvis tilvenning til matinntak. Dette kan med fordel foregå gjennom inntak av små porsjoner flere ganger, særlig i stedet for et kjempemåltid.

Tygg godt. Det er lettere å fordøye maten om man tygger godt på forhånd.

Spis lettfordøyelig mat. Rå frukter med høyt vanninnhold, som for eksempel eple, pære, drue eller melon, er alle lettfordøyelige matvarer. Yoghurt (helst da usukret) inneholder probiotiske bakterier som er bra for fordøyelsessystemet. Kokte grønnsaker, som for eksempel blomkål eller gulrot, kan også være passende. Grønnsakssuppe eller -buljong er også fint. Ønsker du noen proteinkilder, kan for eksempel lettkokt egg eller eggerøre være et fint alternativ, det samme gjelder varmebehandlede bønner eller korn.

Unngå tungt fordøyelig mat. Feil type mat kan gi kvalme og ubehag. Derfor bør man unngå fettrik mat, sitrusfrukter, sterke eller svært krydrede retter, visse rå grønnsaker, også videre.

Fortynnet saltkonsentrasjon

Vannfasting kan også føre til at saltkonsentrasjonen i blodet blir fortynnet, noe som kan hemme signalføringen mellom de ulike organene. Dette kan være svært farlig.

Husk at man også kan bli fristet til å drikke mer vann enn ellers når man faster. Og at et overdrevent inntak av vann er farlig i seg selv, det kan faktisk være dødelig. Hvor mye vann man trenger per dag er veldig individuelt, og i tillegg avhenger vannbehovet av faktorer som fysisk anstrengelse og klimatiske forhold. De  fleste trenger imidlertid rundt to liter vann per dag.

Kroppens utskillelse av natrium, kalsium og magnesium øker som regel når man faster. For at man ikke skal forstyrre kroppens saltbalanse – noe som kan være svært farlig – er det lurt med tilskudd av mineraler. Et godt tips er å drikke Farris, dette er mineralvann som har et naturlig høyt innhold av en rekke viktige mineraler. Man kan også røre ut litt havsalt i en kopp med urtete, litt oppvarmet vann eller lignende.

Tips angående periodisk fasting og 5:2-dietten

Når det gjelder 5:2-dietten er det jo slik at man spiser mindre enn normalt to dager i uken, nærmere bestemt kun en fjerdedel av ens vanlige kaloribehov. Legen bak denne dietten mener man bør droppe raske karbohydrater på disse dagene. Det vil si pasta, ris, poteter og brød. Disse matvarene skal visstnok bidra til at man blir mer sulten. Samtidig fraråder legen drikke med høyt innhold av kalorier, slik som saft, brus og juice.

Mat som anbefales til denne dietten er mettende og kalorifattige matvarer. Mat med høyt innhold av protein eller fiber passer midt i blinken, det kan for eksempel være laks, kylling eller grønnsaker. Grønnsaker med høyt innhold av fiber er et fornuftig valg, det være seg paprika, gulrøtter, brokkoli, spinat og lignende grønnsaker. Disse er gjerne mer mettende enn fiberfattige grønnsaker.

Samtidig anbefales det å drikke mer vann enn man ellers gjør, ettersom fiberrik mat kan føre til både forstoppelse og hodepine om man ikke drikker tilstrekkelig med vann.

Advarsler og kritikk

Å faste i kortere perioder er regnet som trygt for de fleste mennesker som har en relativt stabil og god helse.

Disse personene bør ikke faste

Utsatte grupper bør imidlertid ikke faste. Det inkluderer blant annet gravide, ammende, eldre, undervektige, personer som lider av spiseforstyrrelser, og syke personer generelt. Diabetikere er blant dem som frarådes å faste. Medisinerte personer bør forhøre seg med lege om medisinbruken deres vil bli påvirket av fasting.

Også barn bør nok holde seg unna fasting. Barn er i sterk vekst og utvikling, og trenger næring for å kunne ta til seg læring på skolen.

Risiko handler mye om varighet

Nyrespesialist Jason Fung sier til New York Post at risiko knyttet til fasting handler mye om varighet. Er man sterkt overvektig kan man faste lenger enn en person som er normalvektig, man har rett og slett mer drivstoff på lager. Men uavhengig av vekt: Desto lenger man faster desto større risiko tar man.

En distraksjon fra dokumenterte helseråd

Madelyn Fernstrom, lektor i psykiatri, epidemiologi og kirurgi ved University of Pittsburgh School of Medicine, sier at fasting kan virke som en distraksjon. For hvis målet er vektreduksjon eller bare generell velvære, hvorfor ikke spise sunnere og trene mer?

Udokumenterte påstander

Tilhengerne og opphavspersonene til de ulike fastekurene har en tendens til å knytte en rekke gunstige helseeffekter opp mot sin foretrukne kur. Det er ikke uvanlig at fastende hevder de har fått glattere hud, bedre konsentrasjonsevne og mer energi, enten underveis eller i etterkant av en kur. Jøran Hjelmesæth, indremedisiner og professor ved Senter for sykelig overvekt, sier i et intervju med NRK at disse effektene er udokumenterte.

Advarer mot vannfasting

Jorunn Sundgot-Borgen, professor ved Norges Idrettshøgskole, fraråder folk å prøve vannfasting, dette i et intervju med NRK.

Hun forteller at kroppen skrur ned forbrenningen om den ikke får jevnlig inntak av energi, og at man faktisk forbrenner færre kalorier ved vannfasting enn ved et balansert matinntak. Hun sier også at når man bryter fasten kan man fort legge på seg mer enn det man har tapt.

I samme sak advarer også lege Stig Sandberg mot vannfasting. Han sier at lever og nyrer fint klarer å rense kroppen for avfallsstoffer selv, uten at man behøver å faste. Og at fasting vil føre til nedbryting av muskelmasse for å opprettholde forebrenningen.

Fortynnet saltkonsentrasjon

Vannfasting kan også føre til at saltkonsentrasjonen i blodet blir fortynnet, noe som kan hemme signalføringen mellom de ulike organene. Dette kan være svært farlig.

Husk at man også kan bli fristet til å drikke mer vann enn ellers når man faster. Og at et overdrevent inntak av vann er farlig i seg selv, det kan faktisk være dødelig. Hvor mye vann man trenger per dag er veldig individuelt, og i tillegg avhenger vannbehovet av faktorer som fysisk anstrengelse og klimatiske forhold. De  fleste trenger imidlertid rundt to liter vann per dag.

Klyster kan forstyrre bakteriebalansen i tarmen

Fernstrom peker også på at enkelte benytter klyster i forbindelse med en fastekur. Dette er et redskap som brukes til å sprøyte væske inn i endetarmen for å rense tykktarmen for avføring. Fernstrom sier at tarmkanalen er fulle av bakterier, og når man forstyrrer denne bakteriebalansen vil man også påvirke de gode bakteriene.

Vet du noe mer om fasting, noe vi kanskje ikke har nevnt i denne saken? Legg gjerne igjen en kommentar!