Løvetann: Mat, medisin, eller begge deler?

Løvetann blir nok stort sett forbundet med unyttig ugress, om enn i en vakker og ufarlig utgave. Men i likhet med brennesle er også løvetann høyt verdsatt innen urtemedisinen. Hva sier egentlig vitenskapen til det?

I denne artikkelen ser vi litt nærmere på hvordan løvetann brukes i mat, hva slags næringsstoffer den består av, samt bruk av planten til medisinske formål.

Løvetann som mat

Det vanligste er sannsynligvis å bruke bladene, når det kommer til matlaging. Bladene smaker best når de er små og litt lysere i fargen. Har bladene vokst seg store og stått mye i solen, kan smaken bli litt bitter.

Løvetann kan være et fint innslag i salater, hvor den kan brukes i stedet for ruccola. Å steke bladene i olje med sitron og knust hvitløk er et annet tips, hvor smaken og konsistensen skal minne mer om varmebehandlet spinat.

Flere deler av planten kan imidlertid brukes. Roten kan vaskes og kokes, og anvendes som gulrot, eller man kan bruke den som en kaffeerstatning. Også blomsterknoppene kan brukes, da ved å bli stekt og brukt til for eksempel omelett. Blomstene kan man også lage vin med, og visste du at løvetann er en av ingrediensene i vørterøl?

Næringsinnhold i løvetann

For de som skulle være skeptiske: Joda, løvetann vil være et temmelig sunt innslag i kosten. Løvetannblader er nemlig rik på både vitaminer og mineraler. Spesielt vitamin A, C og K er det mye av i bladene, og når det gjelder mineraler er bladene en god kilde til kalsium, kalium, jern og mangan.

Løvetann som medisin?

Urtemedisinen tillegger løvetannen en lang rekke medisinske egenskaper. Den er blant annet nevnt som et middel mot alt fra forstoppelse og revmatiske lidelser til høyt blodtrykk. Les mer på Rolv.no, et omfattende oppslagsverk for alle som er interessert i urtemedisin.

Ifølge Wikipedia inneholder løvetann et stort antall farmakologisk aktive forbindelser. Utover dette har nettsiden ingen referanser til løvetann som medisin, annet enn ved bruk av urtemedisin. Det refereres til bruk av løvetann innen urtemedisinen i Europa, Nord-Amerika og Kina. Den skal ha blitt brukt til å behandle infeksjoner, galle- og leverproblemer, samt som et vanndrivende middel.

University of Maryland Medical Center skriver på sin nettside at per idag er det ikke utført noen gode vitenskapelige studier på løvetann. Videre står det at nå idag blir løvetann hovedsakelig brukt for å regulere appetitten, som et vanndrivende middel, eller mot galle- og leveproblemer, som også Wikipedia nevnte.

Er løvetann trygg å bruke, som mat og medisin?

For de aller fleste vil det være uproblematisk å spise løvetann, da den regnes for å være en trygg og sunn urt. Rolv.no kommer imidlertid med en advarsel som gjelder enkelte personer:

«Løvetann er kontraindikert hvis gallegangen er blokkert. Ved tilfeller av gallestein, bør bruk av løvetannblad og løvetannrot bare skje under legetilsyn. På grunn av urtens høye innhold av kalium, bør løvetann brukes med forsiktighet av pasienter som tar medisiner kjent som ACE hemmere, og pasienter som har nyreproblemer eller diabetes. Dette skyldes at løvetann kan påvirke opptak og utskilling av kalium hos slike pasienter, noe som bør overvåkes nøye med laboratorieprøver.»